Flytande Bjørn- vaskeseddel

I boka  møter vi ein journalist med namn Robert frå den lille plassen Odda. Det har hendt noko som ser ut til å vere eit drap. Ein ung mann er funne i elva . Samstundes som Robert etterforskar den mistenksame hendinga er han i ei personleg krise; han har innleia eit forhold til kona til broren sin og står sjølv i fare for å bli framsidemateriale dersom dette kjem ut.

Julie, Martine, Karo, Ida, Kristoffer og Markus.

2 menn

det var ein gong ein mann som ikkje kunne lese, men han gjekk til biblioteket kvar dag uansett. På vegen møtte han ein mann som song så han fekk ei krone av den hyggelege mannen. Dei blei gode venner til slutt og ein dag fann dei seg ein café og sat seg ned for å ta ein kaffi. Men så begynte den syngjande mannen å bite den andre mannen og dei blei uvennar og rivalar for alltid.

leks heh

Du sitter på bussen på veg heim fra skolen en ettermiddag. Du er trøtt etter en slitsom dag på skolen, og du ønsker at det skal være stille rundt deg. Men så kommer to eldre damer på, og setter seg på setene rett bak deg. De er av den meget pratsomme sorten.

Bussen var for sen. Den skulle ha vært her for 5 minutter siden, men hadde fremdeles ikke kommet. Jeg ventet og ventet. Fulgte alle bilene som passerte med blikket, men fremdeles ingen buss å se. Føttene verket, og det ble verre og verre etter som tiden gikk. 10 minutter og endelig kom bussen. Jeg sprang inn, betalte med de småmyntene jeg hadde plukket opp fra lommen. Gikk sakte innover og lette etter en plass å sette rumpen på. Jeg stirret på folkene som satt der, det var ikke mange, kanskje fem seks stykker. Alle hadde festet blikket på meg. Jeg ble nesten litt skjelven. Jeg fant en plass ganske langt bak i bussen. Det var en gammel buss, setene var gamle og ødelagte. Det var støv og skitt overalt. Jeg skulle ikke særlig langt med bussen. 4 stopper faktisk. Jeg stirret ut vinduet, det støvete vinduet, stirret langs veien og på bilene og fuglene som passerte bussen. Bussen stoppet, dørene åpnet seg og inn kom to gamle damer. Jeg brydde meg ikke. De betalte som vanlige folk og gikk innover i bussen. De satte seg ned rett bak meg. Jeg fortsatte å stirre ut vinduet. De snakket mye, og høyere og høyere. Den ene til den andre, og den ene høyere enn den andre. Skulle tro det hadde en slags konkurranse om å snakke høyest. Jeg kjente jeg ble sliten, den lange skoledagen hadde gjort meg utslitt, og jeg ville bare hjem. Stemmene boret seg inn i hodet mitt. Lengre og lengre inn, og jeg fikk hodepine. Jeg klarte ikke mer, hvorfor av alle plasser i denne bussen, måtte de sette seg ned rett bak meg? 

seks ord

Et skudd. Et mål. Evig liv.

Dagbok innlegg av Julie

Kjære Dagbok!

I dag har jeg hatt en av mine mest fabelaktige dager i mitt skjønne liv. I dag på festen til min far, entret en Montague inn i festsalen. Han var helt skjønn der han stod. Jeg kunne ikke ta øynene mine bort fra den kjekke gutten. Dagbok, jeg tror jeg er forelsket. Det skal vel være bra, ikke sant? Men han er en Montague, en av mine fars fiender. Ikke en liten fiende heller, den største og verste av alle fiender. Hva skal jeg gjøre? Jeg vil så gjerne glemme denne Romeo, men jeg kan ikke slutte å tenke på han. Han er som en prins, sent fra himmelen. Hver gang jeg så inn i øynene hans følte jeg meg øm, jeg ville flytte blikket, men stivnet helt. Jeg fikk en rar følelse, ikke en dårlig følelse, men en god og varm følelse, den beste jeg har kjent. Kjære Dagbok, tror du han liker meg? Jeg skulle gjort alt i verden for å finne det ut. Jeg må vite mer om denne Romeo, min kjære Romeo. Bli min, vær så snill. Jeg bryr meg ikke om at han er en fiende av far, eller gjør jeg? Jeg klarer ikke bestemme meg, jeg blir dårlig av å tenke på det. Tror du far blir sint visst jeg sier at jeg liker Romeo? Kanskje han blir glad? Nei, jeg tørr ikke å tro. Jeg må se hva tiden bringer, men det er nok tenking for i dag. Snakkes i morgen, kjære Dagbok. God natt.

Shake my man :)

William Shakespeare rimet så flott, han brukte også å bevege sin kropp.
Han skrev og diktet stort som smått, og skuespill som han skrev så godt.
 Romeo og Julie er et stykke så kjent, og mange timer spilt er brent.
Brent for å glede både store og små.Dessuten er han kjemperå.
i 1616 tok det slutt, han forsvant plutselig til slutt.

2010

Internett er det viktigste vi har idag. For å bruke Internett må man ha en datamaskin. En datamaskin er en slags menneskelig hjerne i en boks, men den er mye raskere og man kan gjøre mye mer med den. Den er en slags lagringsplass, og en arbeidsplass. Internett er det som gjør at man kan snakke med folk, uten å møte de. Man kan snakke med folk via Internett. Internett er som en annen verden, det er som å sende et brev, uten å levere det selv. Istedet for å gå på markedet, så kan man logge seg på Internett. Det er det som knytter nord og sør sammen. Visst man vil vite noe, så trenger man ikke å oppsøke en lærd man, men man trenger bare et kjapt søk på Internett. Se for deg en bokhylle med all verdens bøker, istedet for denne bokhyllen så har man Internett. Åpner man denne bokhyllen, så kan man gjøre hva man vil nesten.